?

Log in

No account? Create an account
Joachim Nilsen's Journal [entries|friends|calendar]
Joachim Nilsen

[ userinfo | livejournal userinfo ]
[ calendar | livejournal calendar ]

Ut på tur, aldri... [05 Oct 2008|11:10pm]
sur?

Anyways - Stikker avgårde en liten tur i morgen sammen med magnar, starter i thailand, planen er å komme seg til nepal via india og sri lanka, gleder meg stort :)

Kommer ikke til å sove noe særlig i natt, nei...

Følg med på www.jejse.net !
3 opinions has been recorded | express yourself

Jævla Säfflebussen [28 Feb 2008|02:36pm]
Jeg har mange år dyrket en ubestemt misnøye med Säfflebussen, den billigste måten å komme seg fra Oslo til København.

Jeg vet ikke riktig hvorfor. Det kan være de mange skrekkhistoriene jeg har hørt om fulle finner, bilulykker som "tilfeldigs" oppstår rundt den, eller høy forsinkelsesfrekvens... Hvem vet?

Det kan også være den latterlige benplassen, de harde stolene, den dårlige luften og de andre passasjerene.

Muligens er det fordi det er så fordømt kaldt ombord? Kanskje er det de drøyt åtte timene turen tar? Eller muligens er det en kombinasjon av alle overnevnte faktorer.

Jeg lærer i alle fall mye om meg selv, her jeg sitter...

Det er ikke mye jeg ikke vil finne meg i, så lenge det er gratis trådløst internett tilstede :)
2 opinions has been recorded | express yourself

Helgen kom og gikk [12 Nov 2007|10:13pm]
[ mood | content ]



Bildet over viser Dozärne, som spiller i leiligheten min her oppe i Trondheim. Og mer burde jeg ikke trenge å si, men - Dette var den beste bursdagsfesten noensinne!

Tusen takk til de som tok turen opp! Håper dere hadde det like morsomt som meg :D Og til dere som ikke kom, dere var sårt savnet, og dere gikk glipp av årets beste fest/konsert :)

express yourself

En voldsom oppdatering [07 Sep 2007|01:34am]
I et forsøk på å få i gang skrivesaftene mine igjen, tenkte jeg at jeg skulle starte her. Det er uvanlig lenge siden sist jeg skrev noe som helst, mars eller noe tror jeg, og det er jo få av dere jeg ser noe særlig oftere enn en gang i året eller så, så da er det jo greit å holde folk bittelitt oppdaterte på hva som foregår i livet mitt.

Skrivesaftene mine må i gang fordi jeg har et intervju å skrive, jeg har vært så heldig å bli skribent for filmbyen.net , eller, det er vel mer snakk om en pris jeg betaler for å få lov til å hoste den nye podcasten - Sweet Spot Weekly hos dem, eller noe. Uansett, jeg og to til (to av de jeg bor med nå) har startet en podcast, og vi var på pressevisningen av "tatt av kvinnen" mandagen som var. Det var en utrolig bra film, og møtet med hovedrolleinnehaverne; Trond Fause Aurvåg og Marian Saastad Ottesen i etterkant var virkelig fett. Problemet er at jeg havnet i et lite sort hjernehull under møtet, starstruck som jeg var, og nå må jeg forsøke å tolke de mangelfulle notatene mine for å få noe som helst fornuftig ut av dem, det går nok bra til slutt, men jeg må nok tylle i meg en kopp kaffe til før jeg tør å skrive videre på akkurat den saken.

Podcasten kan dere forresten se på www.sweetspotweekly.no , den neste episoden kommer ut i løpet av fredagen, og vi er rimelig fornøyd med resultatet, kommentarer, ris og ros er selvfølgelig hjertelig velkomment. Og abonner i iTunes også, det er tøft, da får dere episodene inn på maskinen deres når de kommer ut, hver eneste uke! Neste uke skal vi snakke om Bourne Ultimatum, Radiopiratene og en film til som vi ikke riktig har bestemt oss for!

Jeg går fremdeles filmvitenskap i Trondheim, og dette året virker så langt bedre og mer interessant enn fjordåret, og godt er det. Jeg har også flyttet fra min gamle ghettobolig og inn i verdens feteste leilighet sammen med tre andre uvanlig trivelige fyrer (mange av dere kjenner Magnar, og han er en av dem). Vi drikker mye øl ser mye film og er konstant opptatte hele gjengen.

Jeg har også klart å hooke meg en fantastisk dame, Sølvi heter hun. Hun er like gammel som meg og spiller gitar i Hardcore-bandet Drain the Blood, nei, det er ikke et jenteband, hun er bare råtøff og spiller barsk musikk med tre gutter. Dessuten er hun pen og digg og deilig og smart, interessert i film, snakker japansk og litt vietnamesisk og litt koreansk og er interessert i ting som foregår, også er hun litt geek, noe som passer meg godt :) Dessuten banker hun meg nesten i guitar hero, noe det står respekt av :D

Hva annet er det som foregår med meg nå for tiden?
Hmmm, jeg driver og planlegger verdens feteste fest, den 10. november skal jeg feires på den store måten, jeg blir jo tross alt 22 år gammel den uken :) Dere må alle anse dere som invitert til Trondheim den helgen (dog, vi har begrenset med soveplasser, så hvis dere tenker dere opp hit, bør dere fikse overnatting og denslags andre steder). Det blir i alle fall massevis av øl, live musikk (bandet til Martin, en av mine roomies, fet blues-rock-punk-ting, Drain the Blood (seff) og Dozärne kommer for å skape litt rockete stemning). Mer info om den dagen kommer litt senere også (de som allerede har blitt lovt overnatting skal selvfølgelig få lov til å kræsje på sofa/gulv/madrass/scenen/whatever.

Og det var så mye jeg orket å skrive denne gangen, får håpe det ikke blir et halvt år til neste gang jeg har noe interessant å komme med :)

/Joachim
19 opinions has been recorded | express yourself

Kosmorama [29 Apr 2007|02:00pm]
[ mood | okay ]

Det har nettopp vært filmfestival her oppe i Trondheim, og siden jeg var frivillig fikk jeg selvfølgelig nær ubegrenset tilgang til festivalområdet. Etter å ha sittet gjennom 16 vidt forskjellige filmer, snakket med noen regissører og spist nok popcorn til å holde meg gående noen måneder, tenkte jeg at jeg skulle gi noen anbefalinger til alle dere.

Den norske dokumentaren Pornostjerne? er et vellaget portrett av norges mest beryktede pornostjerne - Thomas "Rocco" Hansen. Vi følger han gjennom produksjonen av Rocco og Russen 2005, og får et lite glimt av hvor merkelig den bransjen der egentlig er, i tillegg til å følge Rocco, følger vi kjæresten hans; "Vanessa", medaljens bakside blir krystallklar. Dessuten er det med opptak fra Ufornuftig-bussen, definitivt rart å se kjente fjes i en sånn film :) Absolutt verdt å se! En sterk firer fra meg.

Årets åpningsfilm var noe så sjeldent som en film med Steve Buscemi i hovedrollen. I Delirious følger vi en sliten, medtatt, ensom og deprimert paparazzi som insiterer på at han ikke er en paparazzi. En ganske lett film, med et par utrolig velskapte scener, og en herlig feelgood-slutt for alle som liker denslags :) sterk firer på denne også.

Farvel Falkenberg var den største overraskelsen av dem alle i år. Jeg ble anbefalt den av en journalistvenn her oppe, og jeg ble slått i bakken. Selvom filmen er laget på DV, og det kun er amatørskuespillere som spiller seg selv som er med, er Farvel Falkenberg den beste "coming-of-age" filmen jeg noensinne har vært borti. Det er den eneste sekseren jeg så på kosmorama. ALLE BURDE SE DENNE, DEN ER KJEMPEBRA!!

Samuel L. Jackson og Cristina Ricci spiller utrolig godt modt hverandre i Black Snake Moan. Samuel spiller en avdanket bluesgitarist som gjennom en merkelig hendelsesrekke ender opp med å lenke Ricci til en radiator i huset sitt, til hennes eget beste, selvfølgelig :) God underholdning, god musikk, og gode skuespillerprestasjoner av verdens tøffeste mann, Christina Ricci og overraskende nok - Justin Timberlake. Verdt å se! En grei femmer det her.

Black Sheep var ikke spesielt bra, men for faen, det er ikke det man venter seg heller! Zombie-sauer skal være teit, og det klarer de greit. Dog, hvis man skal se én grøsserkomedie i år, ville jeg valgt den britiske Severance i stedet, som traff meg litt bedre med humoren sin. En kombinasjon av de to vil allikevel være å foretrekke, Black sheep får en treer og Severance får en firer, husk popcorn.. og øl :)

Hvis Dave Chapelles Blockparty får god distrubisjon i Norge, burde den også prioriteres, jeg ble positivt overrasket, i og med at jeg ikke har så mye til overs for hverken Dave Chapelle eller RnB, og det er stort sett det filmen handler om. Men energien, pågangsmotet og den rene optimismen i denne filmen er verdt det hele, og jeg må innrømme at jeg tråkket i takt med musikken på flere punkter, kanskje jeg skal revurdere min instilling til denslags musikk? En svak femmer skal denne filmen i alle fall få :)

Den eneste virkelige skuffelsen i år var Hardcore Chambermusic, men det var vel den eneste filmen jeg rett og slett ikke likte i det hele tatt på kosmorama. Musikken var sær atonal jazzklimpring, og intervjuene innimellom var fyllmateriale. Et par innsikter om teamwork og improvisasjon redder denne filmen fra total slakt, men jeg kan ikke gi noe bedre enn en uvanlig svak toer. Heldigvis er sjangsen for at denne filmen får bred distrubisjon i norge veldig smal, så dere trenger ikke å bekymre dere :)

Alt i alt en god filmfestival, og jeg gleder meg stort til neste vår :)

3 opinions has been recorded | express yourself

Det snør, det snør [27 Jan 2007|10:02pm]
[ mood | weird ]

Nytt år, skolen er i full gang, de to neste feriene er allerede planlagt og jeg sitter inne en lørdags kveld.

Det er den korte versjonen.

Jeg hadde skrevet en riktig så imponerende, inspirerende og informativ nyttårspost her. På toget på veg hjem fra Trondheim før jul ble teksten skapt, lagret, og også glemt. Så da jeg kom på den i stad, tenkte jeg med ett at jeg jo burde legge den ut, slik at jeg kan være imponerende, inspirerende og imformativ for alle de som leser. Det viste seg jo selvfølgelig at jeg hadde overvurdert kvaliteten av et produkt jeg skrev i halvsøvne et sted mellom Oppdal og Lillehammer, klokka midt på natta, med en snorkende, siklende og illeluktdende soldat i stolen ved siden av. Resultatet er jo at jeg selvfølgelig gir f... i å skrive noe som helst om året som gikk, og heller konsentrere meg om nåtiden og fremtiden.

Hvis ikke alle har lagt merke til det enda, så er vi allerede godt i gang med 2007, så langt har jeg ikke merket den store forskjellen fra 2006, men jeg er sikker på at det kommer noen riktig store vitenskapelige, sosiale og kreative fremskritt, man må da være optimistisk i forhold til fremtiden.

Klart, det er jo et par nye ting allerede dette året, nytt semester på skolen, f.eks. Jeg har ett fag i år, FILM1012 - Film, Teori og kultur. Så langt er det faktisk interessant, vi har noen nye forelesere, som har mye nyttig å si. Så langt har vi hatt om tolkning og filmanalyse, utrolig spennende, alt sammen. Og pensumlista er også litt mer spennende enn den vi hadde i fjor, da den nyeste filmen var Jaws, fra 1975. I år har vi en litt mer variert liste, med enkelte riktig spennende innslag, som f.eks Fight Club, Blade Runner og Die Hard, alle sammen supre filmer etter min egen smak. Nå sier jeg ikke at fjorårets pensum var dårlig, men det er grenser for spennende klassikere faktisk er. Klart, sett i et historisk perspektiv er det sikkert utrolig viktige filmer, men underholdningsverdien i f.eks "The birth of a nation", en tre timer lang stumfilm om den amerikanske borgerkrigen, som ender med at Ku Klux Klan rir inn og redder dagen, er temmelig begrenset.

Apropos film, jeg var og så Guillermo del Toro sin nye film, "Pans Labyrint" eller "El Laberinto del Fauno" om man skal ta det på orginalspråket. En film jeg på alle måter helhjertet og uten forbehold anbefaler alle å se. En virkelig vellaget eventyrfilm, som også er skummel og hjerteskjærende. En ting ved den filmen jeg slettes ikke forstår, er en reklameplakat jeg gikk forbi. En vakker sak, for all del, bortsett fra to røde linjer med tekst som sier noe som dette : "Fra regissøren bak "Hellboy" og "Blade II"! Nå har jeg ikke sett Blade II, og jeg er en av de få jeg vet om, som ikke syntes at Hellboy var en tøysefilm av uante dimensjoner, men én ting er sikkert; Å markedsføre en hvilken som helst film med å vise til at samme regissøren står bak filmatiske middelmådigheter er IKKE en måte å trekke de store massene! Og med tanke på at Pans Labyrint er en så fantastisk film, vil jeg tro at markedsførerne gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å slenge på de to linjene.

Anyhow, nok om det!

I morgen skal jeg inn til intrvju hos StudentTV her oppe i Trondheim. Jeg søkte i sommer også, men fikk beskjed om at jeg dessverre ikke kom inn, samtidig som jeg ble sterkt oppfordret til å søke igjen til vinteren. Jeg krysser fingrene for at alt går som det skal og at jeg får litt mer å gjøre enn å gå på forelesning to ganger i uka.

Her om dagen lastet jeg også ned Adobe Photoshop CS3 beta, og jeg er utrolig imponert så langt. Adobe bridge er det beste RAW-behandlingsprogrammet jeg har vært borti. Masse herlige parametere å stille på, og den bestegråtonekonverteringen jeg noensinne har vært utsatt for. Man har jo sørenmeg kontroll over ALT, hver eneste lille detalj kan modifiseres så langt det skal være. Lett å gå seg bort i alle instillingene, men etter litt knoting klarte jeg å gjøre
Dette bildetCollapse )

om til

Dette bildetCollapse )

En drastisk forbedring, syntes nå i alle fall meg.

Ellers trives jeg ganske godt her oppe fremdeles, og jeg er spent på hvordan ting utvikler seg inn i fremtiden.

/Joachim

13 opinions has been recorded | express yourself

86400 [18 Nov 2006|09:36am]
[ mood | thoughtful ]

Ok

Forestill deg at du har en bankonto, som ved midnatt, hver eneste dag, får saldoen satt til 86400 kroner. Du kan ikke spare pengene, men du får bruke dem på akkurat hva du vil. Bare husk at enten du har brukt alle, eller bare litt av pengene, så blir saldoen satt til 86400 ved midnatt.
Ha ville du gjort?

Gitt dem til veldedighet etter å ha dekket egne utgifter?
Spandert dyre ting på alle vennene dine?
Kjøpt deg opplevelser?

En ting er sikkert, jeg vet i hvertfall at jeg ville gjort så godt jeg kunne for å bruke hver eneste krone, hver eneste dag.


Det er 84600 sekunder i et døgn. Bruker du dem fornuftig?
Jeg vet i alle fall at jeg kunne blitt flinkere til det...


(nå skal det sies at det ikke er jeg som har funnet på det jeg skrev over, jeg leste det et eller annet sted for en stund siden, husker ikke riktig hvor, men med tanke på hvilket enormt tidssløseri jeg bedriver om dagen, måtte jeg få skrevet det ned slik at jeg ikke glemmer)

2 opinions has been recorded | express yourself

Munker [13 Nov 2006|06:02am]
[ mood | geeky ]

Jah, hva kan jeg si?

Tenkte jeg skulle skrive noen ord her da, fikk beskjed om å oppdatere, og noe må jeg jo ta meg til her jeg sitter.

Såh, hva kan jeg skrive om? Hmmmm...
Jo, jeg har vært 21 år gammel i nesten en uke nå, ikke så altfor store forandringer merker jeg. Den normale angsten har jo selvfølgelig meldt seg. 21 år gammel og fremdeles ingen anelse om hva jeg vil gjøre, det å flakke målløst rundt er hverken produktivt eller oppløftende, så det må jeg sørge for å få gjort noe med.

Jeg så en dokumentar om shaolin munkene for et par dager siden (youtube altså, hva skulle jeg gjort uten youtube?) Hvis dere ikke aner hva jeg snakker om, så er det noen munker i et tempel i kina, hvis eneste mål her i livet er å oppnå spirituell balanse og bli flink i Kung Fu, det er det de gjør. Når de er 4-5 år gamle stikker de opp til tempelet, og der blir de. Hver morgen må de løpe opp et fjell, flere hundre høydemeter, og krabbe ned igjen, og så kan de spise frokost. Etter frokost begynner de å trene. De trener i 5-6 timer uten pause, så spiser de middag. Så sitter de helt stille i noen timer og gjør så godt de kan for å tenke på absolutt ingenting, også legger de seg. For et liv. Jeg må si jeg misunner dem litt, det virker fryktelig enkelt å være en sånn munk, de vet hele tiden akkurat hva de skal gjøre, og etter noen år kan de grisebanke hvem som helst. Selvfølgelig, de er buddhister, og har dermed ikke lov til å skade noen, men noe må de da ta seg til der oppe i fjellheimen, så hvorfor ikke lære å kicke ass?

Klart, det er ikke bare fryd og gammen, treningen består av noen ganske heftige øvelser, de som ønsker å spesialisere seg på en teknikk som heter "two-finger zen", må f.eks slå en sandsekk 3000 ganger om dagen med to fingre, prøv det selv! Slå et objekt av samme konsistens som en sandsekk med lange- og pekefingeren din, så hardt du kan, og gjenta det 2999 ganger til. Andre styrkeøvelser innebærer å daske vann, og stå i ridestilling og balansere en riskskål i hver sind hånd på strak arm. Klart, et minutt kan du alltids klare, men disse gutta står i en times tid. Alt for å bli flink i Kung Fu.

Uansett, jeg er ingen munk, og til tross for at jeg i de mest stressende periodene jeg er borti ønsker meg til et tempel et eller annet sted, bare for å komme unna, så kommer jeg nok aldri til å bli en munk. Men, en ting jeg kan lære av dem er fokus, det er vel først og fremst fokus jeg trenger. Fokus på et mål, og standhaftigheten til å jobbe til målet er nådd. Da mangler bare målet.

Vel, nok om det.

Både Espen og Kristoffer har spurt meg om bilder av hybelen min, så jeg fikk somla meg til å gjøre det, et bilde fra hvert hjørne av rommet mitt.

HerCollapse )

Som nevnt - Jeg fylte år mandag den 6. november, det var hyggelig nok, klart, på et studentbudsjett er det grenser for hvor mye man kan feire, men en av de i bygget her var hyggelig nok til å dra meg ut for å spille biljard og spise et varmt måltid, jeg satt veldig pris på det. Alle hilsener jeg fikk setter jeg svært stor pris på, og de som ikke sente hilsen - Det går bra, jeg har sikkert glemt å sende hilsen til dere også :)

-Joachim

9 opinions has been recorded | express yourself

MacBooken min [17 Oct 2006|03:33am]
Det er ikke noe annet å si: den begynner å få en plass i hjertet mitt, virkelig. Det mest stabile stykket teknologi jeg har vært borti. Pga. installasjon av en del oppdateringer av systemet, ble jeg nødt til å reboote. Men før jeg reboota, hadde den en imponerende uptime på 18 dager, 8 timer og 25 minutter. Tatt i betraktning at den blir brukt til alt; bildebehandling, tekstbehandlig, video, internett, film, musikk, ja alt man bruker en datamaskin til, samtidig som jeg sleper den frem og tilbake, hit og dit, så er jeg virkelig imponert over at den enda ikke har kræsja.

Windows-maskiner jeg har vært borti tidligere, har ikke hatt noe å fare med i den avdelingen, men her kommer det en liten hvit macbook og viser meg hvordan ting egentlig burde være.

- Joachim
1 opinion has been recorded | express yourself

Dette blir langt. [16 Oct 2006|05:45am]
OK, bare så dere vet det, dette blir sannsynligvis en lang post, jeg har skrevet et kort lite sammendrag på slutten for de som ikke gidder å lese det hele. For øyeblikket forsøker jeg å tvinge døgnrytmen min inn i en nogenlunde fornuftig syklus, jeg skal forsøke å forklare dere hva som foregår med meg nå for tiden, og tanker rundt dette, naturligvis. Jeg kommer til å punktvis gå gjennom ting som opptar meg for tiden.

Skole
Bosituasjonen min
Distraksjoner
Musikk
Annet

Som sagt, dette blir langt, så hvis dere ønsker, hopp til konklusjon, eller bare hopp over.

Skole

Som folk sikkert har fått med seg, så er jeg student nå. Filmvitenskap på NTNU. Nå for tiden går vi gjennom genrekunnskap, sist forelesning tok for seg melodrama, og neste forelesning vil ta for seg noe annet igjen. Film har lenge vært en av mine store interesser, og all ny kunnskap om film tar jeg imot med åpne armer. Det filmvitenskap kan hjelpe meg med, er å få større forståelse for sammenhengen mellom de forskjellige filmene jeg ser, og også gi meg et bedre historisk perspektiv på utviklingen innen film. Min far pleier å si at "det betaler seg alltid å investere i kunnskap". Dette er jeg for så vidt enig i, men jeg må si at jeg gjenkjenner meg i den situasjonen Magnar beskrev i våres; Man utdanner seg til ingenting. Klart, hvis jeg gjør meg ferdig med en bachelorgrad, vil jeg ha en uvanlig stor kompetanse innen filmteori, men hva i all verden skal jeg bruke det til?

Jeg vil være helt rå på å plassere filmer i båser, og vil kunne gjøre en shot-by-shot analyse av hva det skal være. Jeg kan også komme med kvalifiserte kommentarer på meningen, symbolisme, og budskap i en film. Jeg kan peke ut scener som gir en krass kommentar til samtiden, og jeg kan med sikkerhet si at denne ressigøren er kjent for å sympatisere med en svært sosialistisk tankegang og at dette gjenspeiles i filmene. Alt dette er jo både vel og bra, men hva kan jeg gjøre med kunnskapen? Er det i det hele tatt noen praktisk verdi i det jeg lærer, kunne jeg investert tiden min på et litt lurere vis?

Problemet er jo det at jeg ikke aner hva jeg ønsker å bli senere i livet, og uten en retning å gå, ender man fort opp med å gå i sirkler. Så jeg bruker mye tid nå om dagen på å forsøke å finne ut av hva jeg ønsker, og hvordan jeg skal oppnå det, det er ikke lett arbeid, men fremtiden er jo som regel verdt i alle fall et minutt eller to med seriøs ettertanke. Foreløbig funker det fett å gå filmvitenskap, jeg interesserer meg for faget, og jeg kjeder meg ikke under forelesningene, men jeg tror muligens jeg finner på noe annet spennende noe til neste år.

Bosituasjonen min

Jeg bor ikke lengere på et bad. Jeg bor i en hybel, litt utenfor Trondheim sentrum, på Ila, for de som er lokalkjente. Det er 20 minutter gange inn til sentrum, og det er stille og rolig. Nesten for stille og rolig, faktisk. Jeg er naturligvis ikke vant til å bo for meg selv, hele livet mitt, opptil nå, har jeg bodd sammen med andre mennesker, det være min familie, venner på en folkehøyskole eller venner i en leilighet. Aldri før har mennesker vært lengre unna enn en dør borti gangen. Dette har jo naturligvis sine fordeler og ulemper.

Fordelene er at jeg er totalt fri for ansvar ovenfor noen andre enn meg selv. Hvis jeg ønsker å ha det rotete rundt meg, trenger jeg bare å la vær og rydde, hvis jeg vil lage meg litt mat klokken 6 på natten, så er det bare å sette i gang, ja, jeg kan til og med labbe naken rundt uten at det sjenerer noen (ikke at jeg gjør dette, men det er godt å vite at muligheten er der om lysten skulle melde seg en gang).

Ulempene er at siden jeg er vant til å ha mennesker tilgjengelig stort sett hele døgnet, har det en tendens til å bli litt ensomt. Noe som gjerne får tankene til å spinne litt, som jeg sa til Kristoffer under en MSN-samtale litt tidligere i natt:

01.08.48 joachim_nilsen: har du sett rear window?
01.09.01 slusk: jah, har den på DVD og greier nå :D
01.09.13 joachim_nilsen: den er fantastisk, ikke sant?
01.09.23 slusk: mhm, flott film
01.09.41 joachim_nilsen: jeg må si at jeg identifiserer meg ganske mye med hovedpersonen
01.09.57 slusk: hmm..
01.10.09 joachim_nilsen: sitter her, mer eller mindre låst til rommet mitt, med kun en begrenset observasjonsplattform til verden utenfor :P

Heldigvis trives jeg godt i eget selskap, og syntes det til en viss grad er interessant og sitte og grunne over tilværelsen, en liten stund i alle fall. Jeg sier ikke at jeg ikke har et sosialt liv her oppe, det har jeg i aller høyeste grad, jeg trenger bare å ta en tur innom kontoret om jeg ønsker å slå av en prat, og helgene er i stor grad preget av fyll og fanteri med studiekamerater, men spesielt nå som døgnrytmen min har tatt seg en velfortjent ferie, blir jeg obs. på at jeg faktisk står alene. Men, jeg må si, at i det store og det hele trives jeg godt i egen hybel. Den er i alle fall hevet langt over det badet jeg har bodd på den siste tiden.

Både Espen og Kristoffer har bedt om bilder av hybelen, jeg orker ikke å ta noen akkurat nuh, men det kommer ikke så altfor lenge. Inntil videre kan jeg si at den er et nær kvadratisk rom (kanskje 4:3) på ca. 19 kvadratmeter. Den har en kjøkkenkrok, med vask, kokeplater og kjøleskap, to vinduer (et mot Nord, og et mot vest), med vinduskarmer man kan sitte i. For øyeblikket er det ikke all verdens med møbler her, men jeg driver og arrangerer flytting av stuemøblene mine, og har dem forhåpentligvis i hus i løpet av uka. Do og dusj er ute på gangen, og jeg deler fasilitetene med flere andre, dog, jeg har enda ikke møtt noen av de jeg bor med, bortsett fra et par ganger ute på gangen. Det er et stort felleskjøkken oppe i andre etasje, men av ukjente grunner er det for tiden låst, hvis det fortsetter lenge, vil jeg bli litt sint, og kanskje kreve redusert husleie.

Distraksjoner

Er det én ting jeg er skikkelig glad i, så er det en god distraksjon, og nå som jeg bor for meg selv, blir jeg nødt til å skape mine egne, det viser seg at jeg er ganske rå på det. Jeg installerte ScummVM for en ukes tid siden, og har spilt meg gjennom Day of the Tentacle og The secret of monkey island, nå holder jeg på med monkey island 2: LeChucks revenge. Jeg har dessuten registrert en økt tankeaktivitet rundt spørsmål jeg ikke har stilt meg selv på lenge, og jeg syntes faktisk det er litt artig og drive med littegranne selvransakelse nå og da, konklusjonene av disse tankeøktene er gjerne diffuse, og egner seg antakeligvis ikke på trykk. Jeg har også merket at jeg får ideér litt lettere nå for tiden enn jeg har gjort de siste 5 månedene, dette skyldes nesten garantert mer tid dedikert til å tenke, og mindre tid til å sosialere og den slags. Jeg liker å fundere over ting, og jeg tror alle kan ha godt av å gjøre det en gang iblandt.

Andre distraksjoner involverer uhorvelig mye filmtitting, jeg ser en film om dagen (stort sett, det hender at jeg hopper over en dag eller to), dette er jo mye pga. studiet mitt, men også fordi jeg aktivt søker etter ting å gjøre.

Det har dessverre blitt veldig lite fotografi på meg i det siste, det er vel en av de kreative tingene jeg er minst inspirert til å gjøre nå for tiden, men det er jo gjerne sånn at man tar flere bilder om sommeren enn på høsten? Nåja, ånden kommer nok over meg om ikke så lenge.

Musikk

Jeg har også gjenoppdaget musikk. Og det har blitt mer og mer integrert inn i hverdagen min. Jeg er spesielt overrasket over gjenoppdagelsen av Metropolis pt. 2, et konseptalbum laget av Dream Theater i 2000. Det er rett og slett en cd jeg ikke klarer å gå lei av, jeg har sikkert hørt gjennom den flere hundre ganger, fra start til slutt, jeg kan musikken nærmest utenat, og allikevel lytter jeg til den igjen og igjen og igjen. Det må være noe magisk ved den musikken, jeg kan ikke forklare det på noen annen måte.

Jeg har dessuten begynt å aktivt lete etter ny musikk jeg kan sette meg inn i, så, hvis folk har noen forslag til musikk jeg bør sjekke ut, vær så snill å si ifra!

Annet

Ting har naturligvis begynt å få en litt mer rutinepreget natur, det nye og spennende har blitt til det samme gamle, ikke nødvendigvis en dårlig ting, men det er jo litt trist at ting så fort blir rutinepreget, dette er noe jeg må gjøre noe med. Jeg har gått sammen med 3 andre på Film/medievitenskap og vi driver og lager kortfilmer, vi har allerede laget 2, men resultatet ble ikke spesielt godt. Akkurat nå driver vi og planlegger en mockumentary om Dragvoll nivå 1, det blir en dramatisk og spennende undersøkelse om hva som skjedde med det tapte nivå 1, jeg har en anelse om at det kan bli ganske bra saker.

Jeg fikk også en liten wake-up call i dag. Mamma ringte meg for å si ifra om at hun og pappa hadde vært i en front-kollisjon med en range-rover som hadde bestemt seg for å utforske venstre kjørefelt en liten stund. De kom heldigvis fra det med ubetydelige skader, bilen gjorde jobben sin og krøllet seg sammen til et lite beskyttende bur, og kollisjonsputene spratt ut som de skulle. Men, det skal sies at de hadde utrolig flaks, det kunne gått mye verre om pappa hadde vært bittelitt uoppmerksom og startet nedbremsingen et sekund eller to senere. Sånt noe får meg til å tenke over hvor lite som skal til før hele tilværelsen blir snudd helt på hodet. Det er skikkelig skummelt å tenke på.

Jeg kommer hjem en liten tur helgen 27-29 oktober, jeg skal hjelpe pappa med å åpne en kjøkkenbutikk i moss ( http://www.kvik.no ). Det skal bli utrolig hyggelig å møte foreldrene mine igjen, merkelig hvordan man blir mer glad i dem så fort man bor for seg selv :D. Det vil selvfølgelig bli litt rom for sosialisering med dere også, så hvis folk har noen planer for den helgen, som jeg kan bli inkludert i, ville jeg vært takknemlig.

Jeg tror dette er den lengste posten jeg noensinne har skrevet. For å oppsummere:

Jeg studerer filmvitenskap, for nå går det bra, men jeg kommer nok ikke til å fullføre bachelor-graden.
Jeg bor på en hybel, det er trivelig, men til tider ensomt.
Jeg ser mye film, spiller mye Scumm-spill, og tenker over ting jeg ikke har tenkt over på en stund.
Jeg har gjenoppdaget Metropolis pt.2, og hvis noen har forslag til bra musikk, vær så snill å fortell om det.
Jeg har gått sammen med tre andre og vi lager kortfilmer, det har resultert i to middelmådige filmer, men vi jobber nå med en film som jeg tror har et godt potensiale.
Mamma og pappa hadde et ublidt møte med en rangerover, det gikk heldigvis bra med dem, bilen derimot, tok kvelden, jeg sitter igjen og funderer over hvor lite som egentlig skal til før ting blir snudd på hodet.
Jeg kommer en tur hjem om to ukers tid, si ifra hvis det skjer noe spennende.

Og det var alt for i dag.

- Joachim
4 opinions has been recorded | express yourself

Smile-musikk [07 Oct 2006|04:53pm]
Det er noen godbiter der ute, noen gull-låter som har en magisk evne. Du kjenner til dem du også, musikk som får deg til å bli glad og tilfreds på sekundet. Musikk som går går dypt inn i deg og kiler deg på et sted som automatisk får deg til å bryte ut i et stort, ekte og uavtagelig smil. Jeg antar at hvilke låter det er snakk om varierer fra person til person, her følger en liste over musikk som får meg til å boble over av glede uansett hva jeg driver med :D

The Beatles - Lucy in the Sky wth Diamonds
Dream Theater - The Ytse Jam
Medesky, Martin and Wood - Partido Alto (8 spenn på iTunes, totalt verdt det!)
St. Germain - The Land Of...
Folk og Røvere - Yess

Det finnes flere, disse var de jeg kom på i øyeblikket.
Så, hvilke sanger får deg til å boble på innsiden?

- Joachim
5 opinions has been recorded | express yourself

En gang var ting anderledes [06 Oct 2006|08:39pm]
En ting jeg har tenkt litt på nå den siste tiden er hvordan ting har en tendens til å endre seg over tid. For all del, det er hverken en fremmed eller orginal ting å fundere på, men akkurat nå føler jeg for å skrive et par ord om emnet.

Jeg snakket med Choakim (styx) om det her for ikke så lenge siden på MSN, og vi var vel egentlig enige. Hvorfor har vi ingen store stjerner nå for tiden? Dette gjelder både film og musikk, og sikkert masse andre felter også. Men la meg gå inn på musikk. Jeg lastet ned the black box, det er en samling med 13 cd'er av The Beatles; Bandet som satt hele den vestlige verden i sving, bandet som på et tidspunkt hadde en singel på plass 1-5 på den amerikanske billboard-lista samtidig. Dette er ting som rett og slett ikke skjer lenger. Pink Floyd sitt album "The Dark Side of the Moon" var på billboard sin top 250 albumliste i 742 uker! Det er over 15 år i ett strekk! Dette kan jeg ikke se at noen av samtidens musikere kan klare.

Deep Purple, Jimi Hendrix, Led Zeppelin, Elvis, Johnny Cash, Queen, dette er musikere og band som så godt som alle kan si de kjenner til. Hvor blir det av tilsvarende artister i dag? Og hvorfor klarer jeg ikke å komme på én eneste artist eller et eneste band som i dag i det hele tatt kan håpe på å stige opp til legendestatusen disse innehar? Har det rett og slett vært et enormt kvalitetstap i musikken de siste tiårene? Eller er det vi som har blitt såpass individualiserte at det ikke er mulig å skape musikk som "alle" liker lengere?

Uansett, jeg skulle ønske jeg levde på den tiden da pop-musikk var bra, eller, jeg skulle ønske at pop-musikken i dag var like bra som den var før. Det hadde jo vært kult å ha noe til felles med nesten alle andre.

Anyhow, det var det jeg hadde å si for nå.

- Joachim
5 opinions has been recorded | express yourself

hoho [06 Oct 2006|12:58am]
En av de bedre kortfilmene jeg har sett i det siste
http://www.glumbert.com/media/consent
express yourself

OK, nå skal jeg rante litt her [05 Oct 2006|08:55pm]
Jeg har ikke vært spesielt god på å oppdatere her, og de lange innleggene som jeg liker så godt å plage dere med har nær forsvunnet. Vel, jeg har en følelse av at dette blir en lang en, men innholdet er nok ikke kritisk, så føl dere velkomne til å hoppe over.

Dråpen som fikk begeret til å flyte over

Jeg har de siste dagene lurt på om det ikke snart er på tide å skrive littegranne her, men jeg har ikke hatt så altfor mye å medelle, og det som er å medelle er ikke noe jeg anser som viktig informasjon. Dråpen er heller ikke spesielt viktig, men den var irriterende nok til å virkelig pirke borti en nerve. Jeg snakker selvfølgelig om den hvite elgen i østfold.

Nå kan jeg ikke si at dette er en sak jeg har fulgt, den engasjerer meg heller ikke så altfor mye, men når overskriften hos landets største nettavis lyder "Døp albinoelgen nå!", blir jeg litt kvalm. Nå er ikke denne avisen kjent for å være spesielt flink til å prioritere saker, men jeg blir faktisk litt kvalm.

Så vidt jeg forstår er det noen som har sett en hvit elg, og dette er jo ganske spesielle saker, hvite elger er ikke noe man ser hver dag. Denne saken har en pr-kåt bondetamp funnet ut at han vil bruke som et verktøy, jeg siterer:

"Jegeren har stått fram i flere medier og sagt at han vil skyte elgen, fordi han mener at en hvit elg ikke hører hjemme i norsk natur."

OK! Greit nok at han ikke er glad i hvite elger, han har sikkert sine grunner, og noen må jo ha en torn i siden mot hvite elger også, alt må jo mislikes av noen. For min del, go ahead, skyt den, det bryr meg midt på ryggen om årets elg for denne mannen har en hvit eller mer tradisjonsrik mørkebrun pels, å skape en debatt ut av det er bare teit. Det finnes dog mennesker som har så lite fornuftig å ta seg til, at de gjør dette til en sak, f.eks. Kirsten Foss Hansen. Jeg siterer igjen:

"- Denne elgen er veldig spesiell, og jeg ber på mine knær om at jaktlagene sparer den, sier Hansen til Moss Avis."

Ja hun går faktisk så langt som å tilby elgen asyl i låven sin. Altså, enda en pr-kåt bondetamp som søker sine 15 minutter. Jeg sitter igjen med en litt flau smak i munnen, det må da finnes andre, litt mer pressende saker å engasjere seg i om man først ønsker å engasjere seg i noe.

Og i tillegg til dette sirkuset, forsøker avisen å gjøre elgen til et folkelig ikon ved å arrangere en avstemning på hva elgen skal hete! DET ER EN ELG, COME ON!!!! Noen som vet hvordan man får tak i Stephen Colbert? Jeg skulle gjerne likt å se han kapre denne tåpelige saken.

Og ja, jeg er smertelig klar over ironien. Jeg hater dette sirkuset, det beste hadde nok vært å la det hele ligge, men jeg trengte noe å rante om i dag.

In Other News

Jeg har flyttet ut av badet og inn på en hybel. Den er stor og fin, men mangler møbler, hvis noen har en kontorstol å donere bort betaler jeg gjerne for å få den sent opp hit. Studiene går bra, og jeg har blitt kjent med nye mennesker. En mer detaljert oppdatering er nok ikke så altfor langt unna - peace out.

- Joachim
3 opinions has been recorded | express yourself

[29 Sep 2006|12:36am]
Kom nettopp hjem fra en fantastisk konsert med the Kronos Quartet (de gutta som spilte inn soundtracket til Requiem for a Dream). En av de bedre konsertene ever, det skal sies.

- Joachim
6 opinions has been recorded | express yourself

FILM1001 [26 Sep 2006|03:11pm]
I mitt forrige innlegg gav jeg uttrykk for en del frustrasjon i forbindelse med obligatoriske tøysefag på NTNU. Men en ting må sies, der de obligatoriske tøysefagene feiler, så er FILM1001 virkelig fantastisk.

FILM1001 - Film og Fortelling er det eneste faget jeg har nå for øyeblikket som er direkte koblet til filmvitenskap, og opplegget er virkelig noe for meg. Vi har forelesning på tirsdager. Dagen begynner med 2 timer "normal" forelesning, hvor man går dypere inn i et tema, nå til å begynne med har det vært snakk om grunnelementene i filmfortelling, sånt som Kinematografi, Lyd, Dramaturgi, Klipp og denslags. Etter lunsj er det filmvisning, og vi får se en god gammel klassisker. Neste ukes forelesning bruker da ekesmpler fra filmen vi så uken før (pluss eksempler fra andre filmer, der hvor det passer best). Og det hele bærer preg av å være et veldig godt planlagt opplegg, og jeg gleder meg faktisk til tirsdagene.

Nå har jeg i et par uker gått og lurt hva i all verden den første øvningsoppgaven skal være. Og i dag ble den avslørt;
Velg et av de filmatiske grunnelementene og gjør greie for funksjonene innenfor dette grunnelementet som utnyttes i fortellingen av historien i Requiem for a Dream.

Hvor perfekt er ikke det? Oppgaven går ut på å skrive 5-7 sider om en av mine absolutt favorittfilmer! Fantastisk, virkelig fantastisk. Jeg er fremdeles litt usikker på hvilket grunnelement jeg skal ta for meg, for øyeblikket står det mellom lyd og montasje.

- Joachim
2 opinions has been recorded | express yourself

Dårlig skrevet og totalt overflødig rant om Ex.Fac. [22 Sep 2006|03:31pm]
Så, her sitter jeg, NTNU Dragvoll er stedet, og ting begynner å falle litt på plass, dog, jeg må si at jeg er litt skuffet. Jeg kom til universitetet i den tro at her skulle man være seriøs og alvorlig, ting skulle være bedre organisert enn jeg tidligere var vandt til, og folk skulle generelt ha god peiling på hva som skjer og hvordan ting gjøres.

Vel, det må sies, at Ex.Fac. på ingen måte er et fag som underbygger denne oppfattelsen jeg hadde før jeg kom til Trondheim, i alle fall ikke EXFAC0002, den jeg tar. Vi har, frem til i dag, hatt to artikler som pensum. Forelesningene forsøker på et klart vaklende vis å definere vage begreper som improvisasjon og tolkning, for å si det på en annen måte, man forlater forelesningen med flere spørsmål enn de man hadde da man kom inn.

Jeg klarer på et vis å forstå hva de forsøker å lære oss her, de ønsker jo at vi skal bli selvstendige og kritiske vesner. Metoden er det jeg ikke er helt enig i. Problemet er at de på ingen måte hadde gangen i faget planlagt før semesteret begynte. De visste at de ville ha èn øvningsoppgave, og èn eksamen, men det virker ikke som om de hadde noen idé om hvilke oppgaver vi skulle få, eller hva de ville at vi skulle få ut av faget.

Misforstå meg ikke, jeg er helt for å ta ting på sparket, det er en av de få tingene jeg er litt god på. Men at en av Norges mest anerkjente læringssteder bestemmer seg for å improvisere frem et pensum i Ex.Fac. Det er for meg en helt merkelig tanke.

Sånn, det var alt jeg hadde å si om det, nå skal jeg ut i skogen og forta en kontrollert knusing av et toalett.

- Joachim
4 opinions has been recorded | express yourself

Hjelp.. [14 Sep 2006|03:13am]
Jeg har nettopp oppdaget iTunes Music Store. Jeg var selvfølgelig nysgjerrig på hva all denne praten dreide seg om, og joda, jammen ser det ikke ut til at jeg har funet meg et nytt pengesultent svart hull.

På den lyse siden kan jeg endelig få en lenge etterlengtet innføring i Jazzmusikkens verden

- Joachim
2 opinions has been recorded | express yourself

En kort fortelling om meg og min latterlige salgsmotstand [07 Sep 2006|12:34am]
Jeg vet ikke riktig hva som foregår oppe i hodet mitt når jeg er ute og handler. Det virker som om alle fornuftsbaserte og økonomiske barrierer blir revet ned av en mørk og mystisk kraft.

Vel, det hele startet med at jeg kjøpte meg en MacBook (det vet dere jo fra før). Greit, jeg trenger en datamaskin, slik at jeg kan sitte på skolen og nerde også, dessuten er det praktisk med en laptop, de tar liten plass, og MacBooken er en sexy liten jævel, som ikke er altfor dyr, og den fungerer bra. Anyhow, i går var dagen jeg så meg lei på å vente på en bæreveske jeg bestilte på nettet for over en måned siden. Så mars avsted, ut i Trondheim for å finne meg en enkel og rimelig og stilig bag jeg kan bruke når jeg ønsker å frakte denne vidundermaskinen.

Naturlig nok går jeg til kilden, Eplehuset. Jeg hadde vært innom tidligere for å skaffe meg en Mighty Mouse, og da jeg var der la jeg merke til flere bager som blir brukt til å bære laptoper i. Jeg trer inn i butikken, legger fra meg fornuften i døra, og ber en av selgerne der om å vise meg noen bærevesker som passer til maskinen min.

Den søte og trivelige ekspeditøren spurte hva slags type jeg ville ha, en bag med plass til en maskin og et par bøker svarer jeg. Greit nok, de små koffertliknende sakene er sikkert stilige og artige, men jeg er på utkikk etter noe mer praktisk. Hun viste meg en del modeller på hyllene som var laget til de litt eldre 12" modellene, og informerte meg om at de ikke fikk inn til 13" før til uka.

Fast bestemt på å ikke gå tomhendt ut av butikken, spør jeg henne om det stativet som stod rett ved inngangen - "Å, det er Crumpler-bagene våre, de er kjempestilige altså", så viser hun meg et par modeller, jeg velger til slutt en ganske fin svart bag, hvor man legger laptopen inn på høykant, så den er litt smalere enn de som man legger maskinen inn i i en horisnotal stilling.

"Har dere forresten et second skin til maskinen? Jeg vil helst unngå riper i den".
"Nei den er altfor pen til å få riper i seg, second skin har vi rett her borte, vil du ha svart, grå eller rød?"
"øøøøøøø, jeg tror jeg tar svart"
"Nå var du heldig, dette var den siste"
"Griseflaks"

Legg merke til at jeg aldri, på noe tidspunkt spør om prisen på noen av delene, dette er et punkt jeg på ingen måte har vurdert engang".

Vi gikk sammen bort til kassen, hun slår inn varene, legger dem i en bærepose, ser opp på meg og sier:
"Det blir femtenhundreognittiåtte kroner, skal du ta det på kortet?"
"Ja."

Jeg trekker kortet, taster koden, sier takk for hjelpen og ha det bra, går ut av butikken, strålende fornøyd med en ny bag. Ca. 50 meter lengere ned i gaten slår det meg - "O-store Joachim, Kjøpetryne nr. èn, hvorfor betalte du nettopp femtenhundreognittiåtte kroner for en bag og et second skin?" - Svaret? Jeg er en sucker for pene jenter bak disken. Og det er den triste og ærlige sannhet.

Nåja, bagen var i alle fall fin.

- Joachim
6 opinions has been recorded | express yourself

Herregud [29 Aug 2006|02:28am]
Klokka er nesten halv tre på natten, jeg har forelesning klokken tidlig i morgen (eller i dag, om man skal være teknisk korrekt), og jeg ligger i senga mi og ser på trailere. Snakk om kontraproduktiv innstilling.. Denne macbooken, til tross for dens unektelige sexyhet, er herved bannlyst fra soverommet mitt, den får ikke bli med ned i sengen, det er destruktivt og tåpelig.

Det var alt.

- Joachim
6 opinions has been recorded | express yourself

navigation
[ viewing | most recent entries ]
[ go | earlier ]